Under samme diameter, jo lavere den nominelle strekkstyrken til et ståltau er, jo flere tråder per tråd, og jo finere tråddiameteren er, desto bedre er fleksibiliteten, men jo mer utsatt er den for slitasje. Omvendt, jo tykkere tråddiameter per tråd, desto dårligere er fleksibiliteten til ståltauet, men desto sterkere slitestyrke. Derfor har forskjellige typer ståltau sine spesifikke bruksområder. Ved løfteoperasjoner kan valg av ståltau følge disse prinsippene:
(1) 6X19 ståltau er egnet for å lage barduner, kabler og løftestropper, hovedsakelig brukt på steder med liten bøyebelastning eller lett slitasje.
(2) 6X37 ståltau er egnet for å binde ulike gjenstander og utstyr i løfteoperasjoner, samt til å tre trinseblokker og lage løftestropper, spesielt egnet for situasjoner der tauet er bøyd.
(3) 6X61 ståltau brukes ofte til å binde ulike gjenstander. Stivheten i tau er relativt lav, noe som gjør den lett å bøye og egnet for steder med lav belastning. Videre har enkelt-tau en flat og myk overflate, utmerket motstand mot bøyetrøtthet og er relativt holdbare. Det skal imidlertid bemerkes at trådene ved de ødelagte endene er tilbøyelige til å løsne, og de er utsatt for rotasjon og vridning når de henger tunge gjenstander. Derfor brukes vanligvis ikke denne typen ståltau alene i løfteoperasjoner. Sammenlåsende ståltau er derimot et vanlig valg for løfte- og heiseoperasjoner.
